Sjøfartsdirektoratets Magasin | 10 Det norske flagget i vekst
413
page-template-default,page,page-id-413,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
ØKER: Tallet på skip som har norsk flagg i hekken øker. FOTO: FOLIO IMAGES

Det norske flagget i vekst

De siste tre–fire årene har antall skip registrert i NIS økt med 100 fartøy, og NIS-flåten passerte 600 skip i januar 2018. Vi har spurt leder Monika Borge om utviklingstrekkene i registeret.

Cruiseskipene er på vei inn tilbake til den norskregistrerte flåten og vi ser en økning innen bulk, tank og tradisjonelle lasteskip, sier Monika Borge, leder av Skipsregistrene. Norske eiere er i majoritet, men andelen utenlandsk eide skip har holdt seg stabilt på ca. 20 prosent, forteller hun.

Dette er det femte året med vekst i NIS. Mens 25 skip kom fra NOR til NIS i 2017, var det bare ti skip som gikk samme vei i fjor. Sju skip skiftet register fra NIS til NOR, mens hele 47 skip ble overført fra utenlandske registre.

– Dette er en svært gledelig utvikling, sier Borge.

– Vi setter stor pris på den direkte og åpne kontakten med næringen, og arbeidet bidrar til å gjøre våre skipsregistre mer attraktive, sier hun.

Mens NOR-registeret er forbeholdt norske eiere, er det ingen krav til eiers nasjonalitet knyttet til NIS, som er åpent for såkalt direkteregistrering. Flaggstatsprinsippet krever likevel at utenlandske redere må ha en tilknytning til flagget, og for NIS’ vedkom- mende er det et krav om at det oppnevnes en norsk representant, i tillegg til at teknisk eller kommersiell drift foretas fra et rederi med hovedkontor i Norge.

Sterkt kundefokus 

Caroline Whittle Stensland er markedssjef i Sjøfartsdirektoratet og tilbringer mye tid ute hos kundene.

– I Sjøfartsdirektoratet har vi en satsing på profesjonell markedsføring av det norske flagget som allerede gir gode resultater, sier hun. – Gode og forutsigbare rammebetingelser er sentralt for at flagget er konkurransedyktig og attraktivt for næringen, og vi legger stor vekt på kundeservice, understreker Stensland.

Et tettere samarbeid med næringen og involvering i utviklingsprosjekter for ny teknologi, har også vist seg å være en god strategi for å bygge et sterkt norsk flagg.

– Hovedfokuset vårt er å pleie eksisterende kunder og forbedre prosessene ved innflagging. Det er viktig for oss å vite hvordan vi kontinuerlig kan forbedre kundeopplevelsen. Vi deltar også aktivt på arrangement, konferanser og messer der vi markedsfører Norge som en ledende sjøfartsnasjon og synliggjør fordelene ved å flagge norsk, sier markedssjefen.

Elektronisk tinglysing

– Tilbakemeldingene vi får både i kundeundersøkelser og i samtaler, er positive. Vi har et godt rykte innen næringen, og Sjøfartsdirektoratet blir ansett som en profesjonell og effektiv partner. Registreringen er smidig, og rederne setter pris på de korte linjene mellom saksbehandler og alle parter involvert i, for eksempel, et flaggskifte, bekrefter Borge.

– Kundene setter også pris på den direkte kontakten med saksbehandlerne. Erfaringen fra en del andre registre er at det kreves at all kommunikasjon må håndteres via en lokal agent eller advokat. Vi ønsker mer direkte kontakt med kundene, sier hun.

For å levere enda bedre tjenester til kundene i tiden fremover innfører Sjøfarts- 
direktoratet elektronisk tinglysing.

Når denne tjenesten blir satt i produksjon i løpet av 2020, vil eierskifter og pantsettelse av fartøy kunne skje heldigitalt. Dialogen i tinglysingsprosessen vil bli strømlinjeformet gjennom en ny portal på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside.

– For næringen vil e-tinglysing ha stor betydning. Den muliggjør raskere avgjørelser ved kjøp og salg, samt lån og refinansiering. Meglere og advokater kan via portalen klargjøre dokumentene, og selve signeringen skjer via nettet – eller når partene møtes ansikt-til-ansikt, hvis det er mest hensiktsmessig, sier Borge.

CAROLINE WHITTLE STENSLAND
Markedssjef, Sjøfartsdirektoratet
Sjøfartsdirektoratet jobber målrettet for å være en attraktiv flaggstat.

Fakta om flaggstater

Som flaggstat er Norge ansvarlig for å utøve sin jurisdiksjon i administrative, tekniske og sosiale situasjoner knyttet til skip som seiler med norsk flagg. Flaggstatene har det overordnede ansvaret for inspeksjon, sertifisering og utstedelse a skipssertifikater. Iht. United Nations Convention of Law of the Seas (UNCLOS) 1982 skal fartøyet også føre et skipsregister med oversikt over skipenes eierforhold og panteheftelser.

Norge har to registre. Norsk ordinært skipsregister (NOR) er det nasjonale registeret der alle fartøy som trafikkerer norskekysten er representert sammen med fartøy under bygging og kontrakter for fremtidig bygging i Norge.

Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ble opprettet som et konkurransedyktig alternativ i 1987 for å hindre utflagging fra Norge.

Skip som seiler med norsk flagg har krav på all den støtte og hjelp som Norge kan gi ved en eventuell nødsituasjon. Norge har konsulær representasjon i 164 land og støtter FNs sikkerhetsråd sin bekjempelse av piratangrep. Norge var også det første landet utenfor Asia til å bli medlem av ReCAAP: The Regional Cooperation Agreement on Com- bating Piracy and Armed Robbery against Ships in Asia (ReCAAP).