Sjøfartsdirektoratets Magasin | A04 Maritime fag
1200
page-template-default,page,page-id-1200,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
ARTIKKELANNONSE
For lærlingene er ingen dag lik den andre. De må regne med å være borte fra familie og venner, men de får også like lang tid fri som de er til sjøs. Foto: Bjarne Hovland

Maritime fag:

En fagutdanning du kommer langt med!

De maritime opplæringskontorene jobber for å sikre lærlingeplass til framtidas sjømenn. Om bord er ingen dag lik den andre, og det finnes jobbmuligheter både i norsk og internasjonalt farvann.

De som har hatt lærlingeplass og består fagprøven, er svært attraktiv arbeidskraft til sjøs. De maritime opplærings- kontorene, som finnes både i Ålesund, Tromsø, Tønsberg og Haugesund, job- ber for å skaffe lærlingeplass til alle som har gjennomført og bestått VG I og VG2 og vil bli matros, motormann eller skipselektriker.

– Elever som velger denne utdanningen har stor mulighet til å få lærlingeplass slik situasjonen er i næringen i dag. Vi har et variert utvalg av fartøy. alt fra ferger og cruisefartøy, til offshore, fraktefartøy og slepebåter, sier Torunn Lied Giske, som leder opplæringskonto- ret i Ålesund.

Viktigste utdanning for sjøfolk

Nå er Lied Giske i Oslo på møte hos Rederiforbundet sammen med tre andre kollegaer fra de andre kontorene rundt om i landet. Medlemsrederiene i de 4 regionene eier de maritime opplæringskontorene som ble etablert i 1996 i forbindelse med reform 94. Siden da har de vært linken mellom de videregående skolene og lærebedriftene/rederiene.

Skal en ha lærlingeplass til sjøs må en regne med lange perioder borte fra familie og venner. Men på den andre siden får en lære noe nytt hver dag i en næring som er langt fremme teknologisk sett, hvilket gjør det desto mer spennende og mangfoldig.

– Vi har skaffet lærlingeplass og administrert opplæringen til ca. 10 600 elever siden vi startet. Fagopplæring er den utdanningsveien ca. 80 % av de seilende har, sier Oddmund Nystad, daglig leder Maritimt Kompetansesenter Sørøst Norge.

For å søke lærlingeplass i matros- eller motormannyrket, må en ha fullført og bestått VG2 Maritime fag.

Fra matros til leder for 1600 ansatte

Hans Olav Henriksen er Crew Manager i Hurtigruten hvor han har ansvaret for 1600 sjøansatte. Men det startet med fagbrev som matros i 1998. I mellom- tiden har han klatret i stillingene, fra å være matros, til å bli styrmann og kaptein. Store deler av verden har han også sett, siden han har jobbet på alt fra cruise-
skip i Karibien til offshorebransjen i India.

– En maritim utdanning kan gi deg svært mange muligheter, og jeg er en stor fan av og pådriver for yrkesfagene. Det gir ungdommen den ballasten de trenger senere i karrieren og de får nærmest uante muligheter hvis de starter med et yrkesfag. Det handler mye om hvor du selv vil, sier Henriksen.

Trenger ikke være til sjøs hele livet

Tilbake til Rederiforbundets lokaler, forteller Bjørn Eirik Johnsen, daglig leder på kontoret i Tromsø, at det er vanlig å studere etter fullført fagbrev.

– Mange tror de går i en blindgate om de tar fagutdanning, men det er helt feil, det er store muligheter til å bygge på utdanningen og ta en Bachelor eller Master for de som vil det.

Inge Jarl Auestad ønsker å avlive en myte: Engang sjømann, alltid sjømann.

– Det verserer en ide om at med en slik utdanning så må en jobbe til sjøs hele livet. Men i snitt jobber de ti år ute på sjøen, og så finnes det mange jobbmuligheter på land, sier Auestad, som leder kontoret i Haugesund.

 

Ny og grønn teknologi

Skipsfartsnæringen er i stor endring med innovasjon og ny teknologi som driver den framover.

– Spesielt spennende nå, er det å følge med på det grønne skiftet i næringen. For eksempel utviklingen av batteri- drevne fartøy og andre drivstoffkilder som gjør skipsfarten renere, sier Lied Giske.

Ungdom som ønsker å gå inn i yrket nå, har en unik mulighet til å bli med å påvirke framtidas sjøfart.