Sjøfartsdirektoratets Magasin | A3 NTNU
1199
page-template-default,page,page-id-1199,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
ARTIKKELANNONSE
Foto: Odfjell

Bidrar til utslippskutt til sjøs

Nye drivstofftyper, skipsdesign og energieffektivisering av flåten. Dette er noen av temaene det undervises i og forskes på ved Institutt for marin teknikk ved NTNU.

– Selv om sjøtransport er den klart mest klimavennlige transportmetoden i dag, har Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) store ambisjoner om utslippskutt innen 2050, sier instituttleder professor Sverre Steen. – Målet er en reduksjon av totalt utslipp av klimagasser på 50 prosent, noe som med forventet økning i transportvolum vil innebære at fremtidens fartøyer må redusere utslippet med 70 prosent per tonn per mil. Det er en betydelig utfordring, sier han.

 

På Instituttet Steen leder jobbes det hardt for å bidra til å finne løsninger på nettopp denne utfordringen. Vanskeligheten, forklarer Steen, er at skip som skal gå lange strekninger har behov for å ha med seg svært store energimengder. Det gjør at for eksempel batteridrift er uegnet for formålet.

 

– Batteri er en god løsning på korte strekninger, men med større energibehov, og for fartøyer i skiftende operasjoner, må energien tas med i form av drivstoff. Hybridisering, der batteri kombineres med en annen energibærer, er et nøkkelord. Hydrogen eller ammoniakk kan fungere som energibærer, det samme kan syntetiske diesel- eller lettoljer.

 

– Utfordringen er at dette er drivstoff som er opptil fem ganger så dyre som dagens petroleumsprodukter, påpeker Steen. – Derfor er vi også veldig opptatt av å forske på teknologi som reduserer energibehovet for det enkelte fartøy. Det kan for eksempel bli aktuelt å bruke seil i større grad enn i dag, og vi forsker også på hvordan fartøy kan nyttiggjøre seg bølgeenergi. Når energien blir mye mer kostbar enn i dag, vil energisparende tiltak bli tilsvarende mer lønnsomt, poengterer han.

 

Institutt for marin teknikk, som hvert år uteksaminerer ca. 100 masterkandidater i et femårig masterprogram og ca. 15 fra et toårig masterprogram, driver utstrakt samarbeid med næringen, blant annet i forskningssenteret SFI Smart Maritime. Programmet har en varighet på åtte år (2015–2023) og har til formål å finne metoder for energisparing og utslippsreduksjon. Ved siden av NTNU deltar Sintef Ocean og en rekke rederier og andre næringsaktører i storsatsingen.

 

– Det er et svært lovende samarbeid, og akkurat nå opplever vi stor interesse for nye løsninger – vi er midt inne i en spennende omstillingsperiode, forteller Steen. – Motivasjonen for å oppnå målene er høy, både hos rederiene og i næringen generelt. Samtidig er Norge en ledende maritim nasjon som har kommet langt på dette feltet, og vi har stor tro på at vi vil komme frem til løsninger som gjør at vi vil klare målene, sier Steen.

 

De som tror at løsningen blir ett enkelt drivstoff eller én teknologisk nyvinning, tar imidlertid feil, ifølge professoren.

 

– Jeg har mest tro på at bransjen må ta i bruk mange forskjellige løsninger i kombinasjon – og forskjellige fartøytyper vil utstyres med ulik teknologi, sier han.

Sverre Steen, professor