Sjøfartsdirektoratets Magasin | 13. Tilsyn for sikkerhet
1183
page-template-default,page,page-id-1183,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Sjøfartsdirektoratet har totalt 103 inspektører fordelt på 16 tilsynskontor langs kysten. FOTO: Sjøfartsdirektoratet

Tilsyn for sikkerhet

Hvert år gjennomfører Sjøfartsdirektoratet ca. 6000 fartøytilsyn av ulike typer, en viktig del av direktoratets samfunnsoppgave. – Det kan kanskje høres litt rart ut for noen, men etter vårt syn er tilsynene våre et servicetilbud til rederiene. Vårt mål er å hjelpe til med å bygge en solid sikkerhetskultur ved å være en pådriver og motivator, sier avdelingsdirektør for operativt tilsyn Alf Tore Sørheim.

I utgangspunktet gjennomfører Sørheims i underkant av hundre inspektører tilsyn av tre hovedkategorier:

– Ved uanmeldte tilsyn går vi om bord på sertifiserte fartøy for å kontrollere og forsikre oss om at de driver på en god og forsvarlig måte. Sertifikat-inspeksjoner gjennomfører vi for å forsikre oss om at et fartøy møter kravene til å kunne få utstedt de ulike sertifikatene som er påkrevd, mens havnestatskontroll er tilsyn med utenlandske fartøyer som ligger i norsk havn, sier Sørheim.

– Tilsynene gjennomføres etter et risikobasert system, der fartøy som vurderes å ha høy risiko får et mer omfattende tilsyn enn de som vurderes som lav risiko. Dette gjelder både under sertifikatinspeksjoner, uanmeldte tilsyn på norske skip og under havnestatskontroller, sier Sørheim.

– På den måten retter vi innsatsen mot områder som gir størst gevinst for helse- miljø og sikkerhet og bruker da ressursene på best mulig måte, sier han.

– Vår risikovurdering baserer seg på en kalkuleringsmodell basert på tilgjengelige data, blant annet fartøytype, pålegg, tilbakeholdelser, alder og skadehistorikk. Fartøy vurderes som høy, middels eller lav risiko. Ved tilsyn på fartøy med høy risiko gjennomfører vi tilsyn etter en mye mer omfattende sjekkliste, sier Sørheim.

Heldigvis er de aller fleste rederier dyktige og tar sikkerheten på alvor. Som oftest finner Sørheims inspektører noen småting å sette fingeren på og gir pålegg om utbedring. I den andre enden av skalaen er fartøy med så store avvik at det kan ende med tilbakeholdelse og seilingsforbud.

– Tilbakeholdelser skjer faktisk relativt hyppig, på både norske og utenlandske skip. Da er mangelen så alvorlig at skipet ikke kan gå ut før funnene er utbedret, men som oftest dreier dette seg om pålegg som raskt kan utbedres, sier Sørheim.

– De vanligste funnene er mangler innen livredningsutstyr, sertifikater for mannskap og fartøy og brannrelaterte forhold. Det å ha livrednings- og brannslokkingsutstyr på plass er utrolig viktig, men også enkelt å gjøre noe med. Det er en enkel oppgave å sjekke utløpsdato på brannslokkingsapparater, så slike mangler er veldig unødige. Likevel har det ligget på topp på våre funnlister i alle år, sier Sørheim.

Selv om det ikke skjer ofte, hender det at stemningen kan bli amper under tilsyn. For det meste går det helt rolig for seg, og Sørheim og kollegaene hans er opptatt av å gjennomføre tilsyn på en måte som understreker at de først og fremst er ute etter å bistå og bidra til økt sikkerhet. Også når det er nødvendig med tilbakeholdelse.

– Noen ganger kan rederiene være irriterte der og da, men når det kommer til stykket innser de fleste at vi utfører en service som faktisk dreier seg om å berge liv. Det er det vi holder på med, og det finnes ingen bedre jobber enn det, sier Sørheim.

Ved tilsyn på fartøy med høy risiko gjennomfører vi tilsyn etter en mye mer omfattende sjekkliste.
ALF TORE SØRHEIM
Avdelingsdirektør for operativt tilsyn

Oppretter eget senter for fjerntilsyn via skjerm

 

Tidligere har Sjøfartsdirektoratets inspektører ofte kjørt milevis for å sjekke at et pålegg de har gitt på et tidligere tilsyn, har blitt utbedret. Et nyopprettet fjerntilsynssenter ved hovedkontoret i Haugesund skal gjøre det enklere å utføre tilsyn digitalt.

 

At enkelte tilsyn kan gjøres digitalt har lenge vært en del av direktoratets fremtidsplaner. Og da pandemien i fjor satte begrensninger for fysiske tilsyn om bord i fartøy, ble fjerntilsyn etablert som en mulighet innenfor enkelte tilsynstyper for å begrense fysisk tilstedeværelse. Nå skal erfaringene fra covid-tiden videreutvikles på et nyopprettet fjerntilsynssenter, med store vegghengte skjermer for direkteoverføring av tilsyn, og gjennomgang av tilsendt dokumentasjon.

 

Pandemien ga fortgang i planene

– Under koronapandemien måtte vi snu oss fort rundt og finne nye måter å gjennomføre enkelte tilsyn på. Dette var nye måter å jobbe på som vi ikke hadde fått planlagt, men var noe vi hadde sett for oss at ville komme en gang i fremtiden.

Samtidig vet vi at det skjer en rivende utvikling, og det er denne vi ønsker å posisjonere oss for, sier Janne Urdal Aursland, som er underdirektør i Sjøfartsdirektoratet. Hun forteller at de har lært utrolig mye det siste året, både av hva som er mulig i dag, og ikke minst hva som ikke fungerer like godt.

Catho Spissøy er ansatt som sjefingeniør ved det nye senteret, mens Andreas Åberg har fått stillingen senioringeniør. Mens Spissøy har bakgrunn fra inspektørteamet i direktoratet og har jobbet mye med oppfølging av nybygg i utlandet, har Aaberg lang erfaring fra underavdeling passasjerskip. Sammen skal de to bygge opp og utvikle senteret og metoder for fjerntilsyn, og ser for seg å begynne med noen pilotprosjekter.  De vil også ha tett kontakt med klasseselskapene, som også jobber med å etablere fjerntilsyn som ny tilsynsmetodikk.

 

Mange muligheter

– Vi har sett at fjerntilsyn er godt egnet for revisjoner, og tror også det vil være et godt alternativ for tilsyn som gjøres for å følge opp pålegg ustedt under fysiske tilsyn. Ved ulykker og hendelser vil det også kunne være aktuelt å få strømmet dykkerundersøkelsene direkte hit, sier Spissøy. Han har selv utført en rekke fjerntilsyn det siste året, særlig rettet mot bygging av nye fartøy i utlandet. Kollega Åberg mener også at en i større grad vil kunne dra nytte av ekspertisen på de ulike fagavdelingene i direktoratet.

– Her har vi også mulighet til å hente inn våre interne eksperter på ulike fagområder. Når inspektører er ute på tilsyn, kan de ringe hit og få oppfølging fra dette senteret og andre fagpersoner her på huset. Under avanserte tilsyn kan vi benytte kompetansen som er her, i stedet for at vedkommende må reise ut. Det er veldig tidsbesparende, sier han.

Det er likevel ikke noe mål for direktoratet at alle tilsyn skal bli digitale i fremtiden.

– Vi vil aldri kunne erstatte fysiske tilsyn helt, og det er heller ikke noe vi ønsker. Men i dag bruker vi mye tid og ressurser på tilsyn som godt kan gjøres digitalt. Vi rigger oss for fremtiden, sier Urdal Aursland.

Catho Spissøy (f.v.), Janne Urdal Aursland og Andreas Åberg gleder seg til å få fjerntilsynssenteret operativt