Sjøfartsdirektoratets Magasin | 12. Norge leder an med lavutslippsteknologi
1182
page-template-default,page,page-id-1182,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
VERDENS FØRSTE: “Topeka” blir verdens første hydrogendrevne frakteskip og skal etter planen sjøsettes i 2024. 14 europeiske partnere samarbeider om fraktefartøyet som skal gå på flytende grønt hydrogen. Ill: Wilhelmsen

Norge leder an med lavutslippsteknologi

Hele 19 prosent av skipene i verden med lavutslippsteknologi er norskflagget. Norsk skipsfart er med på å stake ut kursen for implementeringen av nye, miljøvennlige løsninger i den internasjonale flåten.

Dette viser at arbeidet som legges ned i den norske maritime klyngen med utvikling av design, tilrettelegging, regelverksutvikling og insentiver fra myndighetene gir resultater. Vi har fortsatt en lang vei å gå før vi når de internasjonale og nasjonale målene som er satt for 2030 og 2050, sier fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad.

Tallene får man dersom man sammenligner antall norske skip (NIS og NOR) med totalt antall skip i verden som har lav- eller nullutslippsteknologi om bord. Tallene for 2020 viser at den norske flåten utgjør 19 prosent av den totale flåten med lavutslippsteknologi.

 

Batteri og LNG

Tallene for 2020 viser at 7,2 prosent av flåten i NIS og NOR er utrustet med en form for lavutslippsteknologi. Dette er i stor grad batteri og/eller LNG, og i tillegg er de fleste skipene i verden som benytter metanol som drivstoff, under norsk flagg.

Dersom vi kun ser på NOR-flåten, finner vi en noe høyere andel av lav- eller nullutslippsskip, totalt 8,6 prosent. Den høyeste andelen står offshore- og passasjerfartøy for, men det er også økende antall og interesse for slike løsninger på lasteskip og fiskefartøy.

–  Grunnen til at tallene er betydelig lavere for NIS-flaggede skip skyldes flere forhold. Ofte opererer skipene i stor grad utenfor norske farvann, og da kan man ikke benytte seg av NOx-fondets ordninger. En del av lavutslippsteknologien gir heller ikke tilfredsstillende økonomisk gevinst eller reduksjon av utslipp på grunn av operasjonsmønster. Det kan også være andre kontraktsforhold mellom reder og vareeier enn for skip som seiler under NOR-flagg, sier Alvestad.

 

Tegn til omstilling

Likevel er det flere som tar i bruk ny teknologi for disse skipene, både mer batteri og LNG. Flere kjemikalieskip tar også i bruk metanol som drivstoff. De første kom inn i NIS i 2016, og ved utgangen av 2020 er seks skip i operasjon og ytterligere åtte under bygging til NIS.

Dette viser at det er tegn til omstilling, men ordrebøkene for skip til NIS og NOR viser at det fortsatt bestilles en stor andel konvensjonell teknologi. Ved utgangen av 2020 er 54 av 149 skip i ordrebøkene utstyrt med lavutslippsteknologi.

– For at vi skal oppnå en grønn omstilling av den norske flåten, må en betydelig større andel av de nye skipene som bestilles være utrustet med lavutslippsteknologi, sier Alvestad.

Tallene for 2020 viser at den norske flåten utgjør 19 prosent av den totale flåten med lavutslippsteknologi.