Sjøfartsdirektoratets Magasin | 11. Tar høyde for fremtidens skipsfart
1181
page-template-default,page,page-id-1181,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Disse ressursene fra ulike fagavdelinger er tilknyttet nye teknologi-teamet: F.v: Svein David Medhaug, Erik J. Landa, Tove Aasland Torgersen, Haakon Storhaug, Kolbjørn Berge, Therese Landaas og Magnar Selaas. Bianca Louise Larsen (innfelt oppe til venstre) var ikke til stede da bildet ble tatt. FOTO: Sjøfartsdirektoratet

Tar høyde for fremtidens skipsfart

Det grønne skiftet vil ha store konsekvenser for fremtidens teknologivalg til sjøs. Med eget Teknologisenter tar Sjøfartsdirektoratet sikte på å være en pådriver i utviklingen.

Teknologiutviklingen innenfor digitalisering, fremdrift, drivstoff og autonomi er allerede i gang, og Sjøfartsdirektoratet må forholde seg til den. Vår strategi på dette området er å ha bred og dyp kompetanse i vår organisasjon, slik at vi kan være en kompetent partner når ny teknologi skal utvikles og implementeres på en måte som ivaretar sikkerheten, sier Håvard Gåseidnes, fungerende avdelingsdirektør for fartøy og sjøfolk.

Det er bakgrunnen for at direktoratet har opprettet et eget teknologisenter, Senter for ny maritim teknologi, der medarbeidere på tvers i organisasjonen skal samarbeide om å møte utviklingen.

 

– Senteret skal samle direktoratets arbeid med ny teknologi og bidra til at vi kan ligge i forkant når nye løsninger skal godkjennes, sier Therese Landås, som er ansatt som koordinator for satsingen.

– Vi skal møte de ulike behovene som oppstår i ulike ledd i utviklingen, sier hun.

Den rivende teknologiutviklingen utfordrer nemlig regelverket.

 

– Utviklingen går rett og slett for fort til at regelverket kan henge med, samtidig som vi ikke vil at manglende regulering skal hindre utviklingen av lav- og nullutslippsløsninger og andre teknologer som bidrar til en mer klima- og miljøvennlig skipsfart, sier Kolbjørn Berge, ansvarlig for grønn skipsfart.

– Der det mangler tydelige regulatoriske standarder, må vi finne gode løsninger innenfor dagens regelverk, og det krever en stor grad av teknisk kompetanse, legger han til.

– Vår oppgave er å skape muligheter for næringens innovasjonsarbeid, basert på de samme sikkerhetskravene vi stiller til moden teknologi.

Jo tidligere Sjøfartsdirektoratet involveres i innovasjonsprosesser, desto større muligheter for å finne gode løsninger innenfor gjeldende regulatoriske rammer.

– Ved bygging av et fartøy som bygger på ny teknologi, vil det være en stor fordel å involvere direktoratet tidlig i prosessen, sier Svein David Medhaug, ansvarlig for digitale og smarte skip.

 

– Vi kan ha en veiledningsfunksjon, og det gir samtidig næringen en mulighet til å være med å påvirke regelverket, sier han.

– Vi er innstilt på å legge forholdene til rette for innovasjon i næringen, og det nye senteret er en måte å synliggjøre og operasjonalisere dette på.

Den samme problemstillingen gjelder også internasjonalt, der nyopprettede Maritime Technologies Forum er etablert for å redusere avstanden mellom regelverk og innovasjon. Sjøfartsdirektoratet har vært pådriver for å opprette det nye samarbeidsorganet, der Norge og Sjøfartsdirektoratet er medlem sammen med tilsvarende organer i Japan og Storbritannia, og klasseselskap fra de samme landene samt USA.

– Vi ønsker å ligge i forkant av utviklingen og være en ressurs for næringen og andre myndighetsorganer både nasjonalt og internasjonalt. Senter for ny maritim teknologi er uttrykk for det, sier Gåseidnes.

Automatisering, digitalisering og nye drivstoff

 

Bærekraft er nøkkelordet for teknologiutviklingen i maritime næringer. Det innebærer både klima- og miljøvern, men også økonomisk bæreevne. Men hva har vi egentlig i vente?

 

Autonomi er mer aktuelt enn noensinne, og to prosjekter driver utviklingen. Det er norske Yara Birkeland og ASKO Maritime som begge er i ferd med å bygge autonome fartøy for fraktfart i henholdsvis Oslo- og Grenlandsfjorden, forteller Svein David Medhaug, ansvarlig for digitale og smarte skip.

– Fullstendig autonome fartøy er ikke sannsynlig med det første – det vil være mennesker involvert enten fra land eller om bord i overskuelig fremtid. Men vi lærer veldig mye om autonomi og utfordringer knyttet til autonom drift gjennom disse prosjektene, sier han.

– Det vi ser for oss i løpet av de neste tiårene, er en betydelig mer effektiv drift av flåten, der sensorer og annen automatikk vil bidra vesentlig til optimalisert drift.

 

Må redusere energibehovet

– Et annet interessant trekk er at det å fjerne menneskene fra skipet også bidrar til redusert energibehov. Utvikling av energibærere og nye fremdriftssystemer kommer til å modnes sammen med automatiseringen, sier han.

Kolbjørn Berge, ansvarlig for grønn skipsfart, er enig.

– En av utfordringene er at diesel egentlig er det perfekte drivstoff – hadde det ikke vært for utslippene, sier han.

– Det har høy energitetthet, og ikke minst   finnes det en eksisterende infrastruktur. Alternative energibærere har mindre energi, og det er ikke minst svært mye dyrere. Det betyr at energibehovet må ned, og prisen må reduseres. Grønt drivstoff er både dyrere og mer komplekst, sier han.

Batteri, ammoniakk, metanol, hydrogen – muligheten er mange. Alle har fordeler og ulemper. Ammoniakk og metanol har vært brukt i deep sea siden 2015 – og har resultert i at det nå finnes IMO-guidelines for det. Batteri og hydrogendrift er tatt og er i ferd med å bli tatt i bruk, blant annet i fergetrafikken i Norge.

– En av de store utfordringene blir å etablere infrastrukturløsninger for nye drivstoff. Det er et stort prosjekt, og akkurat nå er det ikke godt å si hva som blir vinneren. Det eneste jeg er ganske sikker på, er at hydrogenatomet vil spille en stor rolle, sier Berge.

Vi er innstilt på å legge forholdene til rette for innovasjon i næringen.