Sjøfartsdirektoratets Magasin | 04 Søppel: samarbeid er nødvendig
1175
page-template-default,page,page-id-1175,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Verdikjeden for å rydde havet finnes ikke i dag, men omtrent alle aktørene er der. Norge kan tilby verdikjeden til andre deler av verden, mener bærekraftsdirektør Simen Knudsen i Æra Strategic Innovation. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Samarbeid er nødvendig

Det som trengs for å rydde havet og kysten, er en verdikjede. – De fleste aktørene er der, men vi må ha systemer som gjør at de kan snakke sammen, sier bærekraftsdirektør Simen Knudsen.

Han har ledet arbeidet med «Circular Cleanup». Det er Norges Rederiforbund som har fått med seg en rekke partnere på å se på hvordan havet kan ryddes.

– Vi som lever av aktiviteter på, i og under havet, har en særlig forpliktelse til å sikre at disse aktivitetene er bærekraftige, mener administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet.

– Hvert eneste år ender åtte millioner tonn ny plast i havet. Situasjonen er dramatisk og krever handling. Vi tror på å samle folk på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Samarbeidet i Circular Cleanup er unikt med tanke på bredden i verdikjeden, det sterke fagmiljøet og en felles ambisjon om å løse utfordringen med plast i havet, sier Solberg. Han mener at aktørene har funnet en rekke nye konsepter for mer effektiv opprydding.

Lønnsomt og sirkulært

Simen Knudsen i Æra Strategic Innovation har hjulpet dem med å komme opp med nye løsninger.

– Utgangspunktet for prosjektet har vært å finne nye løsninger for hvordan vi kan rydde havet på en ny måte.

Det skal gjøres mer effektivt, lønnsomt og sirkulært. Så har vi samlet en gjeng med aktører for å være med på å finne svar på spørsmålet, sier han.

Går det an å gjøre plastoppryddingen sirkulær – det vil si at plasten kommer tilbake og kan brukes på nytt? Er det mulig å få det til å lønne seg å rydde havet for plast? Ja, mener Æra og Rederiforbundet.

– Vi lager løsninger med utgangspunkt i forretningsutvikling. Vi lager ikke holdningskampanjer, men konkrete prosjekter som kan realiseres, sier Simen Knudsen.

Byen, kysten og verden

Ryddejobben er delt i tre: Byene, kysten og globalt. I byene er det kommunen som sitter med ansvaret: De må ha innsamling hele tiden slik at plasten ikke forsvinner ut i naturen.

– Da må byene begynne å bestille løsninger, konstaterer han.

– Hvordan skal den bestillingen se ut for å sørge for at byen blir ryddet hele tiden? Og hvordan skal kommunen stimulere til at det blir et marked for oppryddingsteknologi? spør Knudsen.

Langs kysten er det profesjonalisering av oppryddingen som er stikkordet. I dag er det frivillige som gjør storparten av jobben. Da er det viktig å trå varsomt for ikke å støte dem som gjør en god jobb.

Må snakke sammen

Internasjonalt snakker han om næringslivets rolle globalt for å få kontroll på plasten sin og så få den inn i lukkede systemer og en lukket verdikjede.

– Norge kan tilby den verdikjeden til andre deler av verden og vise hvordan det kan fungere, mener han.

– Verdikjeden for opprydding av havet, den finnes egentlig ikke i dag. Men vi definerte den og så at vi har omtrent alle aktørene som trengs. Det vi må ha, er et system som gjør at de snakker sammen, og å få dem til å se på seg selv som en verdikjede.

I byene er verdikjeden tydeligere:

– Der finnes det renovasjonsløsninger som sender avfall til gjenvinning. Det som mangler, er mer autonom oppryddingsteknologi og monitorering av hva det er som havner i bakken.

Må bli lønnsomt

Men er noen villige til å betale for å få gjort ryddejobben?

– Det er dét som er cruxet. Hvordan skal vi gjøre dette lønnsomt? Norge må ha budsjett og sette av penger. Vi ser konturene av hvordan det skal se ut. Det vil være ulikt for de tre arenaene. Den globale vil ha et næringslivsperspektiv. Skal det bli lønnsomt å rydde havene, må vi ha en forretningsmodell. På kysten har vi mye mer behov for statlig styring for å sørge for at verdikjeden er koordinert. I byene er spørsmålet hvilken rolle kommunen skal ha i dette. Kanskje kommunen må gå foran her, mener Simen Knudsen.

På lag

Han ser hvordan det finnes mange initiativ som er iverksatt, men at utfordringen er å få skalert opp de gode løsningene. Det viser seg at de som prøver å gjøre noe, isolerer seg fra resten av verdikjeden.

– Budskapet vårt er at du må ha forståelse for at du må spille på lag med hele verdikjeden – at ikke bare én aktør kan sitte alene og tro at den kan løse hele problemet, sier Knudsen.

Ut i praksis

Nå er han opptatt av at «Circular Cleanup»-rapporten ikke bare skal bli liggende i en skuff.

– Vi lager disse konseptene fordi vi ønsker at de skal bli realisert, men det vil være veldig ulik fart på realiseringen, sier han.

– Vårt håp er at de svært gode konseptene som ble utarbeidet, skal settes ut i livet, istemmer Harald Solberg i Norges Rederiforbund.

– Vi er selv aktivt med i ett av konseptene – «The Global Chain» – og håper at vi i samarbeid med de andre aktørene i dette konseptet, vil klare å gjennomføre en pilot i løpet av høsten.

Maraton

Tre eksempler: Det arbeides med et konkret prosjekt globalt, det arbeides med hvordan kommunene kan ta en tydeligere rolle i oppryddingen i byer, og Kystverket vil gjerne ta en tydeligere rolle i å rydde kysten.

– Bare i de eksemplene ligger det prosjekter i porteføljen vår som de bygger på for å gjøre dette. Ofte lager vi likevel noe som ligger langt utenfor det de normalt gjør. Dette skal skape langsiktig endring. Da blir det en maraton der de må ha tålmodighet og tunga rett i munnen, sier Simen Knudsen i Æra Strategic Innovation.

Nyttig lærdom

Blant de mange som har vært med i samarbeidet om Circular Cleanup er senioringeniør Egil Bjørnevik i Sjøfartsdirektoratet.

– Det er viktig å være med på slike prosjekter som har med miljøet å gjøre, understreker han.

Bjørnevik forteller hvordan det har gitt nyttig lærdom å være med på arbeidet:

– Plast i havet er et stort problem på verdensbasis. Jeg har lært av å være med på prosjektet: Fått innblikk i hva andre jobber med, statistikk og blitt mer bevisst på at problemet er så stort som det er, sier han.

Kystverket er allerede i gang og vil gjerne ta en tydeligere rolle for å rydde kysten. Foto: Sveinung Nedregotten, Kystverket

Circular Cleanup-prosjektet ramser opp 14 konsepter i verdikjeden

  • «Vær- og føremelding». Data og informasjon om forsøplingen skal samles inn for å gi bedre mulighet til å prioritere, planlegge og koordinere opprydding.
  • Kunnskapsdeling. Deling av erfaring og inspirasjon for å kunne arbeide raskere og lære mer. Forskere og innovatører skal bruke plattformen for å etablere nye prosjekter og skaffe finansiering.
  • Gamere som dronepiloter. Crowdsourcing på en ny måte der gamere kan styre en flåte med havdroner for å finne og kartlegge marin forsøpling.
  • Kystkoordinering. En plattform som bruker markedsplass-tilnærming for å få frivillige og andre til å arbeide bedre sammen for å rydde kysten.
  • Strandrydde-helhet. En tjeneste som omfatter både pedagogisk program før en ryddeaksjon, spillifisering for å fange mer data og deling av data etter at aksjonen er avsluttet.
  • Havneretningslinjer. «Waste in Ports» – retningslinjer for hvordan avfallssystemer for havner må utvikles for å skape et attraktivt alternativ for skipsfarten og hindre svinn til sjøs.
  • Rettinett. En tjeneste som sørger for at plast på avveie fanges før den ender opp i havstrømmer eller synker til bunns. Baseres på utslippsanalyser.
  • Plastverdikjede. «The Plastic Chain» – tilbud om en lokal løsning som sikrer en verdikjede som dekker innsamling, mottak, logistikk, sortering og videreforedling.
  • Flytende miljøstasjon. Et digitalt, selvgående system som enkelt kan transporteres dit båtfolket samler seg, og som gir beskjed om tømming og vedlikehold.
  • Sirkulær designstandard. En veileder for designere og ledere for å sikre at de velger materialer og sammenføyninger som egner seg for resirkulering eller ombruk.
  • Vik til vik. Mottakssentre langs kysten for å samle og sortere inn marin forsøpling fra både frivillig og profesjonell innsamling, designet som besøkssenter og kunnskapssenter.
  • Ta-alt-maskin. En panteautomat for flere typer plastprodukter som gjør at høykvalitetsplast kan gå i et lukket kretsløp langt flere ganger enn når den samles inn i husholdningsavfallet.
  • Plast-CSR. Retningslinje til styrer og ledelse for å redusere plastbruken, kompensere for plastavtrykket og ta på seg egne forpliktelser som vil gi et konkurransefortrinn.

• Fra pisk til fisk. Retur- og kontrollordning som forhindrer forsøpling fra fiskerinæringen, rettet mot fiskeutstyr på avveie.