Sjøfartsdirektoratets Magasin | 02 Samspillet med næringen står sentralt
1173
page-template-default,page,page-id-1173,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Formann og «chair» Sveinung Oftedal leder PPR for siste gang.

Samspillet med næringen står sentralt

Norske myndigheter tar næringen med på laget når FNs sjøfartsorganisasjon IMO holder møter. – En god dialog med myndighetene er helt sentralt for vår virksomhet, sier Håkon Bjørn Thoresen i Wärtsilä.  De lever av å lage miljø- og sikkerhetsteknologi basert på IMO-krav.

Et lyseblått hav strekker seg gjennom den store salen idet foldedørene åpnes. Mørkeblå svingstoler står trygt forankret bak trekledde pulter som umiddelbart gir assosiasjoner til årelange, maritime tradisjoner. Her utvikles lovgivning og reguleringer, og hovedfokuset er å ta i bruk et internasjonalt regelverk for trygg, sikker og effektiv transport på rene hav. Her, i denne sal, møtes 174 stemmeberettigede medlemsland som sammen utgjør den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, populært forkortet IMO.

– God morgen og vel møtt, lyder det fra delegasjonsleder Lars Christian Espenes.

Med utsikt over Themsen og den travle London-trafikken har den norske delegasjonen et kort morgenmøte i IMO-byggets annenetasje. Myndigheter og næring, side om side. Alle korrekt antrukket i dress, dog i ulike fargenyanser innen marineblått, sort og grått. Det levnes liten tvil om at delegatene har respekt for omgivelsene og bygget de befinner seg i. Bygningen er utsmykket med utallige glassmonter med skipsmodeller fra internasjonale selskaper verden over. En gullbelagt ramme i inngangspartiet avslører at selveste dronning Elizabeth II erklærte bygget for åpnet 17. mai 1983, og at hun var på gjenvisitt for kun et snaut år siden under IMOs 70-årsjubileum.

Fremmer Norges syn

Espenes går raskt gjennom ukens første brief. Det er kun 15 minutter til samling i plenum. Han vet godt at dagens første arbeidsgruppe går i gang kort tid etter åpningen av PPR 6, underkomitéen for miljøsaker hvor forkortelsen står for «Pollution, Prevention and Response».

– Vi har gode folk med oss internt og eksternt. Som delegasjonsleder skal jeg til enhver tid ha den totale oversikten i plenum, mens mine kollegaer møter i de ulike arbeidsgruppene. En arbeidsgruppe kan ofte bli sittende til langt utover kvelden, og vi bruker derfor morgenmøtene til å oppdatere hverandre om framgang, og det som har skjedd, forteller han.

For det er i plenum sakene blir behandlet og vedtatt. Her deltar den norske delegasjonen aktivt for å fremme Norges syn på skipsfartspolitikk og -lovgivning. Norge har som mål å være et foregangsland for sikker og miljøvennlig skipstrafikk, og direktoratet har en viktig pådriverrolle i utviklingen av nytt internasjonalt regelverk. Bare de senere årene har Norge vært med på å påvirke viktige IMO-saker som Polarkoden, IGF-koden og retningslinjer for ankerhåndteringsfartøy.

All planlegging, gjennomføring, oppfølging og rapportering av aktiviteter tilknyttet komitéen og dens underkomité er Espenes sitt ansvar. Det er også han som rapporterer tilbake til Sjøfartsdirektoratet når de ukelange møtene er over. Han beskriver arbeidsprosessene som ryddige og forutsigbare, og at de involverte alltid stiller godt forberedt.

– Man skal ha god kunnskap om sakene og det faglige som blir diskutert, samtidig som man skal kjenne til rutiner, prosedyrer og vite hvordan IMO jobber. Det er mer som en prosess, man må vite hva som er mulig dersom ting ikke går helt slik vi hadde tenkt, sier delegasjonslederen.

Lagfølelsen

For siste gang skal PPR ledes av nordmannen Sveinung Oftedal, fagdirektør i hav- og forurensningsavdelingen ved Klima- og miljødepartementet. På papiret er han en del av den norske delegasjonen, men som formann, her kalt «chair», og leder for PPR, er han en nøytral tredjepart. Oftedal har vært i systemet i 25 år, og husker fortsatt sitt første møte her.

– Det var ganske overveldende. Stort, staselig, flott. Men faktisk, det jeg husker best var at jeg knapt så én eneste kvinne blant de flere hundre dresskledde, gråhårede mennene. Det ironiske er at jeg nå har blitt en av dem selv, humrer han.

Selv om flertallet av de møtende i IMO i all hovedsak fortsatt er menn, har stadig flere kvinner gjort seg gjeldene i den maritime organisasjonen. Tiden da man kunne se flakkende blikk fra menn i salen, lettere «satt ut» av at en kvinnelig røst tok ordet i plenum, er forbi.

– IMO har modernisert seg, og det har også Sjøfartsdirektoratet gjort. De gjør en knallgod jobb her, og de er spesielt gode på å finne lagfølelsen – gjøre Norge til ett lag, sier Oftedal.

Han mener den største endringen kom med nåværende sjøfartsdirektør Olav Akselsen.

– Han har modernisert direktoratet på en måte ingen andre har klart før han. Vi kan være stolte av Sjøfartsdirektoratet i Norge, understreker Oftedal.

Næringen inkluderes

Formelt sett er det delegatene som er oppnevnt av sjøfartsdirektøren som har talerett i IMO. For å inneha best mulig informasjon i forkant, under og etter møtene, er representanter fra leverandører, næring og industri også på plass.

– Vi lever av å lage miljø- og sikkerhetsteknologi basert på IMO-krav. Å bli invitert med på møter og ha en god dialog med myndighetene er helt sentralt for vår virk- somhet, sier Håkon Bjørn Thoresen, tek- nisk spesialist med ansvar for regelverk hos Wärtsilä Moss.

Han synes det er svært nyttig å følge med på sakene som diskuteres og besluttes i IMO, og finner det betryggende å kjenne den norske posisjonen til enhver tid.

– Norge har en sentral posisjon i IMO. Ikke bare fordi Sveinung Oftedal har sittet som formann i årevis, men også det at den norske delegasjonen har vært en aktiv pådriver for regelutvikling, tatt lederskap i komiteer, blant annet gjennom Turid Stemre i Sjøfartsdirektoratet, og generelt vært en sentral aktør, skryter Thoresen.

Han har fulgt IMO-arbeidet siden 2006, men da først gjennom DNV GL, før han startet i jobben i Wärtsila. Under PPR deltok han i en av de større arbeidsgruppene sammen med Vidar A.T. Thorsen, seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet. Saken som fikk mest oppmerksomhet var implementeringen av nye svovelkrav som kommer i 2020.

Arbeidsgruppene fungerer på samme måte som i plenum, dog uten oversettere på øret. Man merker raskt en løsere tone og at flere representanter velger å be om ordet kontra i plenum. Møtene kan også vare til langt ut i de sene nattetimer.

– Det er heller unntaket enn regelen at vi er ferdige til avsatt tid, understreker seniorrådgiver Thorsen.

For folk utenfor IMO kan det virke pirkete at nærmere hundre personer skal enes om setningsoppbyggingen av et lovverks-forslag. Og når man hører at de diskuterer hvorvidt man skal bruke betegnelsen «in use-sample» eller «on board-sample» i setningsforslaget, kan man stusse over hvor langt ned på detaljnivå man egentlig skal gå. Men språket har mye å si for de som skal følge opp regelverket. Forslaget fra Norge til nytt lovverk inneholder et forbud mot ikke bare bruk av drivstoff med mer enn 0,50 prosent svovel, men også et forbud om å ha slikt drivstoff om bord i drivstofftanker for å lettere kunne håndheve regelverket.

– Det er derfor viktig å kunne ta prøver av drivstoff som er i bruk (in use) og drivstoff som er lagret i drivstofftanker om bord (on board), forteller Thorsen.

Norges posisjon

I forkant av alle møter holdes det et nasjonalt koordineringsmøte. Sjøfartsdirektoratet skriver et forslag til norsk posisjon, og dersom det oppstår uenigheter må de involverte diskutere seg fram til hvilken posisjon Norge skal ta.

– Rederiforbundet kan for eksempel ha et annet synspunkt enn en utstyrsleverandør. Men det skal sies at det er sjeldent vi er totalt uenige, bemerker Thorsen.

Eirik Nyhus fra DNV GL er også på plass i London. Han bistår delegasjonen med teknisk fagkunnskap i de sakene som diskuteres. Nyhus skryter av samarbeidet, og poengterer at det alltid har vært god dialog mellom myndigheter og næring. Men det er ikke alltid det er enighet om hvilken posisjon Norge skal ta.

– Vi vet at Sjøfartsdirektoratet opererer i en politisk virkelighet preget av regjering og Storting. Vi har et godt og åpent samarbeid med direktoratet, men naturlig nok vil man av og til lande på posisjoner og avgjørelser som ikke er helt slik vi ville foretrukket. Men, når vi er en del av Norges delegasjon i IMO opererer vi selvsagt etter briefet vi har blitt enige om, og stiller oss lojale bak myndighetene, sier han

Fakta om IMO:

  • IMO står for International Maritime Organization
  • Organisasjonen ble opprettet i 1948 for å ivareta sikkerhet til sjøs og hindre forurensing av det marine miljø
  • IMO har 174 medlemsstater og en rekke spesialiserte komiteér og underkomiteér som utvikler internasjonal lovgivning og reguleringer
Han har modernisert direktoratet på en måte ingen andre har klart før han.
DELEGASJONEN SAMLET: F.v.: Andrea Skarstein (SDIR), Eirik Nyhus (DNV GL), Helge Østby (JETS), Lars Christian Espenes (SDIR), Sveinung Oftedal (KLD), Håkon Bjørn Thoresen (Wärtsilä), Roar Aamodt (Equinor), Kristian Johnsen (DNV GL), Ole Kristian Bjerkemo (Kystverket) og Vidar A.T. Thorsen (SDIR). Bjørn Reppe (SDIR) og Tore Hansen (TeamTec) var ikke til stede da bildet ble tatt.